Site: Besteadvokat.no Page: Permittering: Når og hvordan? Path: /permittering-når-og-hvordan URL: https://besteadvokat.no/permittering-n%C3%A5r-og-hvordan Description: Hva er forskjellen på permittering og nedbemanning? I denne artikkelen kan du lære mer om hva permittering og oppsigelse har å si for din situasjon. Published: 22.10.2026 Form: present FormAction: Users can submit the form on this page to get offers from multiple providers. FormAnchor: #form FormCTA: Kom i gang nå! --- ![Kvinne som sitter i diskusjon med sine overordnede angående permisjon](https://content.nettbureau.com/media/nkb_lan2017.webp?prefix=4910e582-d162-493f-8cf3-78465a052caa) Sist oppdatert: 22.10.2026 Innhold 1. [Forskjellen på permittering og nedbemanning](#forskjell) 2. [Permitteringsgrunnlaget og utvelgelse](#permitteringsgrunnlaget) 3. [3 viktige frister og tidsperioder](#viktige-frister) 4. [Oppsigelse under permittering](#oppsigelse-permittering) ## Forskjellen på permittering og nedbemanning Permittering er en midlertidig ordning der arbeidstaker pålegges arbeidsfritak og arbeidsgiver fritas for lønnsplikt i forbindelse med hel eller delvis reduksjon av driften. Virkningen av permittering er at arbeidsforholdet «opphører» midlertidig, men at arbeidsforholdet består i permitteringsperioden. Denne midlertidigheten skiller permittering fra oppsigelse. **Les også:** [Regler om alminnelig arbeidstid og overtidsbetaling](/alminnelig-arbeidstid-overtidsbetaling) Hvis det er klart at en permittering blir permanent, skal arbeidsgiver bruke oppsigelse. En oppsigelse på grunn av redusert drift i selskapet kalles ofte for nedbemanning, selv om arbeidsmiljøloven kaller dette for oppsigelse begrunnet i virksomhetens forhold. Skrevet av: #### Mauritz Aarskog & Eivind Langseth *Advokat Mauritz Aarskog og adv.flm. Eivind Langseth arbeider i Østby Aarskog Advokatfirma AS.* *Mauritz Aarskog og Eivind Langseth arbeider med arbeidslivsjuss med særlig vekt på oppsigelses- og avskjedssaker.* E-post: [post@ostbyaarskog.no](mailto:post@ostbyaarskog.no) ## Permitteringsgrunnlaget og utvelgelse Bortsett fra «lov om lønnsplikt under permittering» er reglene om permittering ulovfestede. De ulovfestede reglene baseres på forskjellige tariffavtaler, herunder hovedavtalen mellom LO og NHO. For å bruke permittering kreves en saklig grunn. Grunnen må knyttes til forhold ved bedriften, og ikke til den enkelte ansatte. Noen eksempler på slike forhold kan være: 1. Ordremangel 2. Pålegg om stenging av virksomhet som følge av smitteutbrudd 3. Fulle lager 4. Ulykker Tariffbundne bedrifter som vurderer å bruke permittering plikter som regel å drøfte dette med tillitsvalgte. Ikke-tariffbundne bedrifter pålegges ikke slik drøftingsplikt, men det er likevel å anbefale. **Les også:** [Nedbemanning: Plikter, muligheter og begrensninger](/nedbemanning-plikter-muligheter-begrensninger) Når det gjelder hvilke ansatte som skal permitteres, så legger hovedavtalen opp til en utvelgelsesmodell der ansiennitet styrer. Som et utgangspunkt betyr det at siste ansatte inn blir den første ut i permittering. Ansiennitet kan likevel fravikes etter en bredere vurdering, for eksempel dersom man ikke kan unnvære enkelte ansattes funksjoner og arbeidsoppgaver i permitteringsperioden. Bedrifter som ikke er bundet av hovedavtalen er heller ikke bundet av ansiennitetsprinsippet. Likevel må utvelgelse skje på saklig grunnlag. Både ansatte og arbeidsgivere må ha et bevisst forhold til om virksomheten er tariffbundet, og i så fall hvilken tariffavtale som gjelder og hvordan denne særskilt regulerer permitteringsadgangen. Hvis den ansatte er i tvil om permitteringsgrunnlaget eller utvelgelsen, bør han eller hun kontakte tillitsvalgte eller vedkommende sitt fagforbund for råd og veiledning. ### 3 viktige frister/tidsperioder Det er tre frister eller tidsperioder man bør være kjent med i forbindelse med permittering: 1. **Fristen for å varsle permittering** 2. **Perioden for arbeidsgivers lønnsplikt etter at permitteringsperioden begynner (arbeidsgiverperioden)** 3. **Perioden der arbeidsgiver er fritatt for lønnsplikt (fritaksperioden)** Den klare hovedregelen er at ansatte skal ha 14 dagers **varsel** før permitteringsperioden tar til. Permitteringsvarselet skal oppgi den sannsynlige lengden av permitteringen. Bedriften må også varsle NAV. Ved uforutsette hendelser kan varsel gis 2 dager før permitteringsperioden begynner. Vi ser at denne unntaksregelen på 2 dager er hyppig brukt under covid-19-pandemien. **Les også:** [Hvilken selskapsform skal jeg velge?](/hvilken-selskapsform-skal-jeg-velge) Ifølge lov om lønnsplikt under permittering er **arbeidsgiverperioden** 15 dager. Det vil si at de ansatte har rett på full lønn fra arbeidsgiveren for de første 15 dagene i permitteringsperioden. I forbindelse med covid-19-pandemien ble arbeidsgiverperioden økt til 20 dager fordelt mellom arbeidsgiver (2 dager) og staten (18 dager). Etter arbeidsgiverperioden begynner **fritaksperioden** som er begrenset til 26 uker i løpet av en 18 måneders periode. I disse 26 ukene vil den ansatte kunne få dagpenger dersom han eller hun registrerer seg som arbeidssøkende hos NAV. Når permitteringsperioden er over plikter den ansatte å møte opp på jobb. ### Oppsigelse under permittering Etter arbeidsgiverperioden kan den permitterte ansatte si opp arbeidsforholdet med 14 dagers frist uavhengig av hva ansettelsesavtalen bestemmer om oppsigelsesfrist. **Les også:** [Personvern for bedrifter](/personvern-bedrift) Dersom bedriften sier opp den permitterte ansatte, gjelder imidlertid avtalt oppsigelsesfrist, og arbeidsgiveren vil ha ordinær lønnsplikt i oppsigelsestiden. Den ansatte vil i samme periode ha arbeidsplikt dersom det er arbeid i bedriften. Oppsigelse under permittering kan reguleres annerledes avhengig av den gjeldende tariffavtalen. **Trenger du hjelp fra en advokat? Fyll ut skjemaet og få gode tilbud fra flere dyktige advokater – gratis og uforpliktende.** [Kom i gang nå!](#form)