En hammer ligger ved siden av en tykk bok, med tallene 2021 oppå.

Ny arvelov fra 1. januar 2021

Den nye loven inneholder regler både om arv og skifte av dødsbo. Tidligere arvelov fra 1972 og skifteloven av 1930 oppheves.

Skrevet av:

Mauritz Aarskog og Kristin Holte Mamelund

Advokat Mauritz Aarskog og advokatfullmektig Kristin Holte Mamelund arbeider i Østby Aarskog Advokatfirma AS.

Advokat Mauritz Aarskog og advokatfullmektig Kristin Holte Mamelund arbeider med arv og skifteoppgjør i både store og mindre boer.

E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Blant de viktigste endringene i den nye arveloven er beløpsgrensen for pliktdelsarven. Den er hevet fra 1 million kroner til 15 G (G=folketrygdens grunnbeløp). Den nye loven åpner for at arvelater kan bestemme hvordan konkrete eiendeler skal fordeles. I forbindelse med utdeling av forskudd på arv som skal avkortes ved et senere arveoppgjør, må arvelater heretter fastsette avkortning samtidig som forskuddet gis ut.

Rett til arv

Reglene om slektens arverett etter loven er i det vesentlige videreført i den nye loven. Ektefellens rett til en fjerdedel er videreført. Ektefellen skal også ha en minstearv på fire G.

Reglene om samboers arverett som ble innført i 2009 er også videreført. Samboere som har, har hatt, eller venter barn sammen, har arverett etter hverandre i kraft av loven. Samboere som ikke har felles barn, kan gi hverandre arverett etter testament. Hvis man har vært samboere i minst fem år, kan man innenfor en grense på fire ganger grunnbeløpet gi hverandre arverett som går foran livsarvingenes pliktdelsarv. Den nye loven gir ikke samboere bedre rettigheter enn de hadde tidligere.

Pliktdel

Livsarvinger skal fortsatt ha rett til pliktdelsarv. Den utgjør fortsatt to tredeler av arven. Den beløpsmessige grensen på 1 million kroner etter tidligere arvelov er imidlertid oppjustert til 15 G. Folketrygdens grunnbeløp fastsettes årlig og er per 1. mai 2020 kr 101 352,-. Endringen innebærer at pliktdelsarven utgjør ca. kr 1 500 000,- til hver av testators livsarvinger.

Den gjenstandsmessige siden av pliktdelsvernet er ikke videreført i den nye loven. Tidligere var det en begrensning om at arvelateren i testament ikke kan disponere over eiendeler som har større verdi enn den delen av arven som overstiger pliktdelsarven. Dette kunne være et hinder for smidige arveoppgjør. I den nye arveloven kan arvelater ved testament bestemme at en livsarving skal få arven utdelt som kontanter eller rett til en bestemt eiendel, selv om eiendelen er verdt mer enn arvingens andel av arven. Livsarvingen må i så fall betale det overskytende til boet. Pliktdelen vil etter dette være et verdimessig vern, ikke også et gjenstandsmessig vern.

Regler om avkortning i fremtidig arv

Den som ønsker å gi forskudd på arv står fritt til å gjøre dette også etter ny arvelov. Ønsker arvelater at det skal innebære en avkortning i fremtidig arv, må dette etter den nye loven bestemmes samtidig med at forskuddet ytes. Tidligere hadde ikke arvelater noen frist for å fastsette dette. En beslutning om avkortning av fremtidig arv kunne gjøres lenge etter at arvingen hadde mottatt forskuddet. Dette er ikke lenger mulig.

Testament

Tidligere kunne man bare deponere testament hos den tingretten der man var bosatt. Det er endret i den nye loven. Ved den nye arveloven utvides ordningen med deponering av testament. Nå kan testamenter innleveres og kreves utlevert hos alle tingretter. Det er originalen som skal innleveres til tingretten.

Uskifte

Tidligere var det et absolutt forbud mot å gi bort fast eiendom mens man satt i uskiftet bo. Etter den nye loven skal adgangen til å gi bort fast eiendom i stedet vurderes etter reglene om at man ikke kan gi bort gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet. Gjenlevende kan dermed ikke gi bort uforholdsmessig store gaver.

Samboeres rett til å sitte i uskiftet bo er også videreført. Dette gjelder for samboere som har, har hatt, eller venter barn sammen. Følgende eiendeler kan overtas uskiftet: Felles bolig og innbo, samt bil og fritidsbolig som har tjent til felles bruk for samboerne. Hvis samboere ønsker å sitte i uskiftet bo med andre eiendeler, må dette være bestemt i testament og arvingene må samtykke. Hvilke eiendeler som inngår i uskifteboet, er begrenset sammenlignet med uskiftet bo for ektefeller.