Arverett del 1 – Testamente og pliktdelsarv

Spørsmål om arv og hvem som har rett på hva, kan fort bli en kilde til splid. Selv om temaet kan være vanskelig å snakke om, er det lurt å kjenne til reglene. I denne første artikkelen i serien om arverett, ser vi nærmere på testamentets rolle, og de ulike måtene man arver på.

Bilde av Nora Geard Nygaard

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Publisert: 02.05.2020

Arverett er et begrep som handler om hvem som har rett på arv etter den avdøde. Det er imidlertid ikke alltid opplagt hvem som arver hva, og det finnes regler for ulike situasjoner.

Innhold

Legalarvinger og testamentsarvinger

Man skiller mellom legalarvinger og testamentsarvinger. Legalarvinger har rett på arv i kraft av sitt slektskap eller ekteskap til den avdøde, uavhengig om de er begunstiget i et testament eller ikke. Den avdøde kan likevel velge å gi arv til andre enn dem som automatisk arver etter loven, gjennom testamentet. Personer som er begunstiget i et testament kalles testamentsarvinger. Den avdøde kalles testator i forbindelse med testamentsdisposisjoner.

Så, hva er egentlig et testament?

Arv ved testament

Mens de aller fleste land lar personer fritt fordele dødsboet sitt (den etterlatte formuen), sikrer norsk lov at en viss andel går til de aller nærmeste familiemedlemmene — selv når avdøde ville det annerledes.

Det betyr ikke at testasjon er ubetydelig i Norge. Avdøde kan gjennom testamentet gi deler av sitt dødsbo til individer som ikke inngår i arverekken.

Avdøde kan også prioritere innad i arverekken, ved for eksempel å testamentere mer til ett familiemedlem enn et annet, juridisk likestilt familiemedlem.


Få tilbud fra advokater

Pliktdelsarv

Underskriver testamentet
Testamente: Norsk lov er blant verdens strengeste hva angår testasjon. Kun én tredjedel av etterlatt formue kan i utgangspunktet disponeres fritt over testamentet.

Det finnes imidlertid regler for hvor mye som kan testamenteres bort.

Den avdøde kan ikke testamentere på en måte som krenker pliktdelsreglene (jf. arveloven § 29), hvilket i praksis betyr at kun 1⁄3 av dødsboet kan fordeles fritt over testamentet.

Denne andelen omtales som «den frie tredjedel» i loven.

De resterende 2/3 av arven er forbeholdt legalarvingene. Det vil (i de aller fleste tilfeller) bety avdødes barn og ektefelle.

Om du ønsker å gi større deler av din formue bort, enten det er til privatpersoner eller veldedige formål, må dette ordnes før dødsøyeblikket. Her bør nok juridisk hjelp kobles på.

Har du behov for juridisk rådgivning? Ved å fylle ut skjemaet kan du få uforpliktende tilbud fra advokater med spisskompetanse på arvesaker.


Ektefelle og barn

De to tredjedelene av arven som er øremerket legalarvinger, må deretter fordeles dem imellom. Så, hvor mye har hver legalarving krav på i slike tilfeller?

Ofte vil avdødes ektefelle også være barnas forelder, og i så fall blir det hele mindre komplisert: Dersom din mor og far var gift og hadde felleseie da en av dem døde, vil den gjenlevende forelderen disponere hele pliktdelsarven.

I praksis vil dette si at dersom din far dør, vil hele arven (eller ev. de 2/3 dere som legalarvinger har krav på) tilfalle din mor. Dette er kanskje ikke så rart med tanke på at du også er hennes arving. Dødsboet blir altså værende i familien.

Det blir derimot mer komplisert når din fars ektefelle ikke er din mor. Dette er, i takt med at skilsmisseraten øker, en stadig vanligere situasjon.

For å forstå hva som skjer i slike tilfeller, må et par nye begreper introduseres. Det viktigste å ta med seg så langt er at kun 1/3 av dødsboet kan testamenteres fritt; resten er legalarv og dermed regulert av loven. For å lese om hvordan denne fordeles, se neste artikkel i vår serie, om arveklasser.

×

Cookies / informasjonskapsler

Denne nettsiden benytter seg av informasjonskapsler(cookies).De er sentrale i å gi deg en god brukeropplevelse.

Cookies brukes også til analyseformål og for å vise annonser som er relevante for deg. F.eks. kan vi sikre at brukere som har brukt tjenesten ikke får opp annonser fra oss.

Cookies er små tekstfiler som lagres lokalt i din nettleser. Informasjonen som lagres er anonymisert, dvs. at den ikke inkluderer f.eks. navn, kontaktinfo, adresse eller sensitiv informasjon. Ønsker du å skru av cookies kan dette gjøres i nettleseren din.

Les mer i vår fullstendige personvernpolicy.