Arverett del 1 – Testamente og pliktdelsarv
Spørsmål om arv og hvem som har rett på hva, kan fort bli en kilde til splid. Selv om temaet kan være vanskelig å snakke om, er det lurt å kjenne til reglene. I denne første artikkelen i serien om arverett, ser vi nærmere på testamentets rolle, og de ulike måtene man arver på.
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Publisert: 02.05.2020Arverett er et begrep som handler om hvem som har rett på arv etter den avdøde. Det er imidlertid ikke alltid opplagt hvem som arver hva, og det finnes regler for ulike situasjoner.
- Testament vs. slektskap: Skillet mellom legalarvinger og testamentsarvinger.
- Testamentets rolle: Hva er et testament?
- Pliktdelsarv: Lovens minstekrav og vern om nære familiemedlemmer i arveoppgjør
Legalarvinger og testamentsarvinger
Man skiller mellom legalarvinger og testamentsarvinger. Legalarvinger har rett på arv i kraft av sitt slektskap eller ekteskap til den avdøde, uavhengig om de er begunstiget i et testament eller ikke. Den avdøde kan likevel velge å gi arv til andre enn dem som automatisk arver etter loven, gjennom testamentet. Personer som er begunstiget i et testament kalles testamentsarvinger. Den avdøde kalles testator i forbindelse med testamentsdisposisjoner.
Les også: Derfor bør du skrive samboerkontrakt
Så, hva er egentlig et testament?
Arv ved testament
Mens de aller fleste land lar personer fritt fordele dødsboet sitt (den etterlatte formuen), sikrer norsk lov at en viss andel går til de aller nærmeste familiemedlemmene — selv når avdøde ville det annerledes.
Det betyr ikke at testasjon er ubetydelig i Norge. Avdøde kan gjennom testamentet gi deler av sitt dødsbo til individer som ikke inngår i arverekken.
Avdøde kan også prioritere innad i arverekken, ved for eksempel å testamentere mer til ett familiemedlem enn et annet, juridisk likestilt familiemedlem.
Pliktdelsarv
Det finnes imidlertid regler for hvor mye som kan testamenteres bort.
Den avdøde kan ikke testamentere på en måte som krenker pliktdelsreglene (jf. arveloven § 29), hvilket i praksis betyr at kun 1⁄3 av dødsboet kan fordeles fritt over testamentet.
Les også: Skilsmisse – steg for steg
Denne andelen omtales som «den frie tredjedel» i loven.
De resterende 2/3 av arven er forbeholdt legalarvingene. Det vil (i de aller fleste tilfeller) bety avdødes barn og ektefelle.
Om du ønsker å gi større deler av din formue bort, enten det er til privatpersoner eller veldedige formål, må dette ordnes før dødsøyeblikket. Her bør nok juridisk hjelp kobles på.
Har du behov for juridisk rådgivning? Ved å fylle ut skjemaet kan du få uforpliktende tilbud fra advokater med spisskompetanse på arvesaker.
Ektefelle og barn
De to tredjedelene av arven som er øremerket legalarvinger, må deretter fordeles dem imellom. Så, hvor mye har hver legalarving krav på i slike tilfeller?
Ofte vil avdødes ektefelle også være barnas forelder, og i så fall blir det hele mindre komplisert: Dersom din mor og far var gift og hadde felleseie da en av dem døde, vil den gjenlevende forelderen disponere hele pliktdelsarven.
I praksis vil dette si at dersom din far dør, vil hele arven (eller ev. de 2/3 dere som legalarvinger har krav på) tilfalle din mor. Dette er kanskje ikke så rart med tanke på at du også er hennes arving. Dødsboet blir altså værende i familien.
Les også: Arverett del 2: Arveklasser
Det blir derimot mer komplisert når din fars ektefelle ikke er din mor. Dette er, i takt med at skilsmisseraten øker, en stadig vanligere situasjon.
For å forstå hva som skjer i slike tilfeller, må et par nye begreper introduseres. Det viktigste å ta med seg så langt er at kun 1/3 av dødsboet kan testamenteres fritt; resten er legalarv og dermed regulert av loven. For å lese om hvordan denne fordeles, se neste artikkel i vår serie, om arveklasser.
