Alt om pasientskadeerstatning

Har du fått en personskade som følge av feilbehandling av helsepersonell kan du ha rett på pasientskadeerstatning. Her finner du svar på vanlige spørsmål om pasientskader og erstatningskrav.

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Publisert: 24.01.2019

Når har man rett på erstatning?

For å ha rett på pasientskadeerstatning er det tre krav som må oppfylles. Merk deg at alle tre må oppfylles for at du skal ha krav på erstatning for en pasientskade.

1. Man må ha blitt påført en skade som følge av helsebehandling

Dette gjelder enten man har blitt feilbehandlet på et offentlig eller privat behandlingssted.

I Pasientskadeloven spesifiseres det at pasientskader gjelder feilbehandling av helsepersonell som «yter helsehjelp i henhold til offentlig autorisasjon eller lisens».

Den gjelder også for dem som opptrer på vegne av slikt helsepersonell eller personer som har rett til å jobbe som helsepersonell i Norge på midlertidig basis uten norsk autorisasjon. Feilbehandling kan også gis av helsepersonell som gir helserelatert behandling i tilknytning til ordinær helsehjelp som en del av behandlingen.

Les også: Har du rett på trafikkskadeerstatning

Merk at man ikke har rett på pasientskade dersom behandlingen har skjedd i utlandet, med mindre behandlingen ved et utenlandsk sykehus skjer som følge av avtale mellom norske myndigheter og behandlingsstedet. Har behandlingen skjedd i et av de nordiske landene har man som nordmann mulighet til å søke om pasientskadeerstatning gjennom riktig instans i det aktuelle landet.

Videre må skaden skje som følge av svikt i behandlingen. Det betyr at skader som skyldes en sykdom eller en grunnlidelse ikke gir deg rett på pasientskadeerstatning. Har en stor eller uventet skade skjedd som følge av behandling, uten at det foreligger svikt i behandlingen, kan man i noen tilfeller kvalifisere til pasientskadeerstatning. Er du usikker på om dette gjelder deg bør du rådføre deg med en advokat.

Eksempler på pasientskader:

• for sen diagnose av sykdom, som minsker muligheten for å bli frisk
• komplikasjoner under operasjon som ikke hadde skjedd hvis den hadde blitt rutinemessig utført
• behandling som ikke er tilstrekkelig god nok eller vanlig
• skader ved fødsel som skyldes feil hos helsepersonellet

2. Man må ha lidd et økonomisk tap

Det andre kravet som må innfris for å kvalifisere til erstatning er at man har blitt påført et økonomisk tap på grunn av skade. Dette tapet må dessuten være på minst 10 000 kroner. Erstatningen skal blant annet kompensere for tap av inntekt, ekstra utgifter i forbindelse med skaden og tap av livskvalitet.

Les også: Hva innebærer voldsoffererstatning?

Dersom en pasient dør som følge av feilbehandling kan pårørende få erstatning for tap av forsørger.

3. Det kan ikke ha gått for lang tid

Fristen for å søke om pasientskadeerstatning er tre år etter at man burde ha forstått at en behandling, eller mangel på behandling, har ført til en viss skade.

Man må altså ha blitt påført en skade som følge av helsebehandling, lidd et økonomisk tap som en følge av dette og det må ha skjedd innenfor en periode på tre år etter at man burde forstå at behandlingen er årsaken.

Hvor stort beløp kan man få?

Erstatningssummen avhenger av hvor stort tap man har lidd som følge av pasientskaden. Dette regnes ut ved å se på tre ulike områder: inntekt, mén og ekstrautgifter.

1. Inntekt

Man har rett på erstatning for tapt inntekt på grunn av feilbehandlingen. Må man gå ned i stilling, klarer man ikke lenger å arbeide overtid eller fullføre utdannelsen sin så vil dette spille inn i beregningen.

Les også: Arverett del 1: Testamente og pliktdelsarv

Ved utmåling av inntektstapet sammenligner man hvilken inntekt personen ville hatt om hen ikke hadde fått feilbehandling, og hvilken inntekt hen kommer til å få med skaden. Her trekker man fra sykepenger fra NAV, uføretrygd og andre offentlige ytelser som også skal veie opp for en skade.

2. Mén

Menerstatning kan man få dersom skaden er varig og betydelig. Dette gjelder kun dersom pasienten blir minst 15 % medisinsk invalid som følge av feilbehandlingen. Erstatningssummen påvirkes også av alder og hvor stor grad av invaliditet man får påvist.

Graden av invaliditet avgjøres av en spesialist etter retningslinjer fra Helsedepartementet. Spesialisten leverer så alltid erklæringen sin til Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Noen ganger må en advokat kreve at NPE innhenter en tilleggserklæring fra spesialisten, eller at man får en ekstra erklæring fra en annen spesialist.

Les også: Kan man heve boligkjøpet?

Er du uenig i en erklæring fra den første spesialisten bør du ta kontakt med en advokat som kan hjelpe deg med å få en ekstra erklæring fra annen spesialist.

3. Ekstrautgifter

Dekning av ekstrautgifter gjelder merutgifter som følge av feilbehandlingen. Dette kan være ekstra utgifter for medisiner, legebehandling, psykolog og andre terapeuter. Det gjelder også andre utgifter, som for eksempel betaling av husvask, transport, hjelpemidler og lignende.

Krever man tilpasning av hus eller tekniske hjelpemidler går dette også under denne knaggen. Det samme gjør andre utgifter som kanskje ikke er like åpenbare, slik som økte strømutgifter grunnet høyere strømforbruk på grunn av tekniske hjelpemidler og økt slitasje på inventaret hjemme.

Les også: Kjøp og reklamasjon: Husk å reklamere i tide!

Dette er en knagg for advokatene ofte klarer å oppnå høyere erstatningssum enn det en privatperson vil oppnå. Særlig kan det være verdifullt å ha god oversikt over hvilke ekstrautgifter som har gitt et høyere beløp i andre saker.

Umulig å oppgi en generell sum

Som følge av de mange kriteriene og faktorene som bestemmer en erstatningssum er det umulig å si noe om vanlige erstatningssummer på generelt grunnlag.

Det vi kan si er at Norsk pasientskadeerstatning i 2014 utbetalte mer enn 1 milliard kroner til pasienter som hadde blitt feilbehandlet.

Standarderstatning for barn

I tillegg gjelder et annet regelverk dersom den skadde er under 16 år. Har et barn under 16 år fått en betydelig og livsvarig skade har barnet rett på standarderstatning. Den skal dekke inntektstap, tap av livskvalitet og utgifter forbundet med redusert evne til å gjøre husarbeid.

Summene beregnes ut ifra folketrygdens Grunnbeløp og kan fordeles i en tabell. Er barnet 100 % invalid vil barnet få utbetalt en sum på 40xG. Er man mindre enn 100 % invalid justeres beløpet forholdsmessig.

Hva kan en advokat hjelpe deg med?

Enkelt forklart vil en advokat hjelpe deg få høyest mulig erstatningssum. Siden erstatningssaker er kompliserte og kan gå over flere år viser det seg ofte at de som benytter en advokat som kjenner området godt ender opp med en bedre sum enn de som ikke bruker advokat.

Les også: Advokathjelp i saker om fast bosted for barn ved samlivsbrudd

Særlig er det problemstillinger knyttet til bevis, årsakssammenhenger og beregning av erstatning som gjør at advokater egner seg til å hjelpe med erstatningssaker.

Hvor mye koster en advokat?

Hvis du er påført en pasientskade kan du få dekket utgifter til advokat. Dette står spesifisert i pasientskadeloven. Dersom det oppstår uenighet om du har rett til pasientskadeerstatning kan som regel en vanlig innboforsikring dekke advokatutgiftene i forbindelse med juridisk rådgivning. Har man lav inntekt kan man også ha rett på fri rettshjelp.

Få gode råd

Fyll ut skjemaet på siden for å komme i kontakt med flere advokater som kjenner saksområdet ditt godt. Da vil du kunne sammenligne tilbud og personlig kjemi mellom deg og advokatene før du velger hvilken pasientskadeadvokat du ønsker skal ta saken din videre.

Det er gratis å fylle ut skjemaet og motta tilbud, men advokatene tar vanlig honorar etter dette. Husk likevel at advokatkostnader i forbindelse med pasientskadesaker kan dekkes av innboforsikring eller NPE.

Få tilbud fra advokater