Kjøp og reklamasjon: Husk å reklamere i tide!
Venter du for lenge med å rapportere feil eller mangler, risikerer du å miste retten til å fremme krav om erstatning.
Mauritz Aarskog & Baard Eikaas
Advokat Mauritz Aarskog og adv.flm. Baard Eikaas arbeider i Østby Aarskog Advokatfirma AS.
Advokat Mauritz Aarskog og adv.flm. Baard Eikaas arbeider med tvisteløsning og prosedyre for domstolene, herunder med kontrakt- og kjøpsrett.
Epost: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
De fleste opplever fra tid til annen at man er misfornøyd med et produkt man har kjøpt. En vare kan ha åpenbare mangler ved levering, eller det viser at det finnes skjulte feil. Ofte vil man i slike tilfeller som kjøper ha krav på retting, omlevering, prisavslag, erstatning eller kanskje til og med heving.
Les også: Når man har kjøpt bolig med skjulte mangler
Mange er imidlertid ikke bevisste på at slike krav kan gå tapt, dersom forholdet man er misfornøyd med ikke tas opp innen rimelig tid. Det stilles krav om reklamasjon.
Den praktiske betydningen av å reklamere for sent
Et eksempel kan være et ektepar som kjøper seg leilighet i en splitter ny boligblokk. Ekteparet flytter inn, og oppdager etter som tiden går en del småting som ikke var som de skulle. Særlig det første året oppdager man mange problemer. Ekteparet tar imidlertid ikke opp forholdene, siden man tenker at disse skal tas opp samlet. Man vil vente til det har gått et par-tre år, slik at man slipper stadig å mase på utbyggeren. Etter tre år tar man opp en lang rekke feil. Samtlige krav blir da kontant avvist av utbygger, fordi det var reklamert for sent. Ekteparets advokat må da motvillig medgi at utbyggeren antakelig har jussen på sin side.
Tre spørsmål om reklamasjon
Reglene om reklamasjon dreier seg enkelt sagt om tre problemstillinger:
- Når starter reklamasjonsfristen å løpe?
- Hvor lang er reklamasjonsfristen?
- Hvordan avbrytes reklamasjonsfristen?
Reglene er ulike for ulike partskonstellasjoner og ulike typer kjøp, men bygger stort sett på et felles tankesett. Hvilken lov som regulerer det aktuelle rettsforholdet, må fastlegges i det enkelte tilfelle.
Spørsmål 1: Når starter reklamasjonsfristen å løpe?
Det vanlige er at reklamasjonsfristen starter å løpe i det øyeblikket kjøper oppdaget, eller burde ha oppdaget, mangelen, se f.eks. forbrukerkjøpsloven § 27 (1) og kjøpsloven § 32 (1).
Det vil ofte være kjent når mangelen faktisk ble oppdaget av kjøper. Det som kan være vanskeligere å avgjøre, er når kjøper burde oppdaget forholdet. Reklamasjonsfristen starter å løpe på det tidspunktet som inntreffer først av de to nevnte øyeblikkene.
Les også: Når du har kjøpt båt med mangler
Man kan ikke legge til grunn at en mangel burde blitt oppdaget, med mindre kjøper kunne oppdage mangelen. Kjøper må altså ha hatt en reell mulighet for dette. F.eks. må det ha vært fysisk og praktisk mulig å se feilen som utgjør en mangel.
Når kjøper kunne og burde oppdaget mangelen, vil gjerne bero på en konkret, sammensatt vurdering. Noen mangler er helt åpenbare, og lett synlige. Da vil fristen raskt starte å løpe. Mens andre mangler er skjult. Da vil kjøper ofte innrømmes lengre tid, før fristen starter å løpe.
Det kan dessuten ha betydning at kjøper kan ha en viss plikt til å undersøke tingen etter levering, se kjøpsloven § 31. Dersom en enkel undersøkelse ville ha avdekket en skjult feil, kan det innebære at fristen starter å løpe ganske raskt etter overtakelse av tingen.
Spørsmål 2: Hvor lang er reklamasjonsfristen?
Reklamasjonsfristens lengde kan være ulik for ulike partskonstellasjoner og ulike typer kjøp. Tommelfingerregelen er likevel at det dreier seg om to til tre måneder.
Dersom det nærmer seg to måneder fra en feil ble oppdaget, bør derfor alarmklokkene ringe. Kjøper bør snarest sende en reklamasjonserklæring til selger, slik at reklamasjonsfristen avbrytes i tide.
Les også: Gode råd for å heve bilkjøpet eller kreve prisavslag
Det presiseres likevel at dersom selgeren har opptrådt grovt uaktsomt eller i strid med redelighet og god tro, kan kjøperen gjøre mangelen gjeldende, selv om reklamasjonsfristen er oversittet.
Det finnes regler som etablerer ytre rammer for hvor lenge kjøper kan påberope seg mangler. Slike absolutte reklamasjonsfrister er typisk på 2 år, se kjøpsloven § 32 andre ledd. Unntaksvis kan fristen likevel være på 5 år, se f.eks. forbrukerkjøpsloven § 27 (2).
Spørsmål 3: Hvordan avbrytes reklamasjonsfristen?
Kjøper avbryter reklamasjonsfristen ved å gi selger beskjed om hva slags mangel det gjelder, samt at mangelen vil påberopes.
Hensynet til selger begrunner kravet om melding. Tanken er at selger bør bli gjort oppmerksom på forholdet. Dette henger sammen med at det kan være aktuelt for selger å tilby retting. Dersom kjøper er sein med å ta opp problemet, risikerer man at tingen er så skadet når selger får den «på sitt bord», at den ikke lengre lar seg reparere. Reklamasjonserklæringen skal bidra til at selger kan reagere raskt, slik at tingen ikke bli mer skadet, enn den allerede er.
Melding kan normalt gis muntlig (f.eks. pr. telefon) eller skriftlig. Her som ellers, kan imidlertid hensynet til å sikre seg bevis, tilsi at melding alltid bør sendes skriftlig, f.eks. pr. epost.
Les også: Råte, hussopp og stokkmaur ved salg av hus
Dersom kjøper krever retting, omlevering eller heving, kreves det etter kjøpsloven at det angis hvilken rettsvirkning mangelen skal få, se f.eks. kjøpsloven §§ 34 og 39 (2). Kjøper må f.eks. gi selger melding om heving innen rimelig tid etter at han fikk eller burde ha fått kjennskap til mangelen.
Overhold reklamasjonsfristen!
Dersom kjøper ikke har tatt opp mangelen med selger innen rimelig tid, taper vedkommende retten til å fremme krav. Man risikerer altså å gå fra en situasjon med svært gode juridiske kort på hånden, til sjakk-matt-posisjon, alene fordi man reklamerer for sent.
Den fella må man prøve å unngå!