Når du har kjøpt båt med mangler
Dersom du oppdager skjulte feil og mangler etter overtakelse av en ny eller brukt båt, så vil du kunne ha krav på retting, prisavslag og erstatning. I ytterste konsekvens så kan du ha krav på å heve kjøpet.
Eirik Teigstad
Advokat Eirik Teigstad er daglig leder i Advokatfirmaet Teigstad, et spesialisert advokatfirma som bistår med erstatningsrettslige problemstillinger innen personskade og reklamasjoner.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Mange opplever ubehageligheter i etterkant av båtkjøp. Typiske skjulte feil og mangler ved båter kan være alt fra motorhavari, rust, lekkasjer og manglende eller uriktige opplysninger. Hvorvidt det foreligger en mangel ved båten, vil normalt måtte avgjøres på bakgrunn av avtalen med selger.
Et avvik fra det avtalte, vil som regel utgjøre en mangel. Ellers vil man som båtkjøper ha krav på at båten skal være i alminnelig god stand.
Les også: Kjøp og reklamasjon: Husk å reklamere i tide!
Båtkjøp faller inn under anvendelsesområde til kjøpsloven eller forbrukerkjøpsloven. Avgjørende for hvilken lov som brukes i et konkret tilfelle, er om båtkjøpet kan karakteriseres som et forbrukerkjøp, eller et næringskjøp. Ved kjøpsrettslige mangler ved båten, vil kjøps- og forbrukerretten gi flere rettigheter.
Har du et krav?
For å kunne komme med mangelskrav («retten til å gjøre mangelen gjeldende» som det heter juridisk) mot selger, setter lovverket en rekke betingelser som må være oppfylt. For det første må båten ha en mangel, og mangelen må skyldes selger eller forhold på han eller hennes side.
For det andre må båtkjøperen reklamere over mangelen. En kjøper kan tape retten til å klage på mangel mot selger, dersom vedkommende ikke reklamerer i tide. For det tredje kan en båtkjøper ikke klage på en mangel han eller hun kjente, eller måtte kjenne til, ved kjøpet.
Les også: Gode råd for å heve bilkjøpet eller kreve prisavslag
Ved næringskjøp vil en båtkjøper dessuten ha en viss undersøkelsesplikt, slik at retten til å klage på mangler også kan gå tapt hvis vedkommende ikke overholder denne plikten. Det er videre viktig å være oppmerksom på at det er båtkjøperen som har risikoen for at han eller hun faktisk har et krav som følge av mangelen.
Er de nevnte betingelsene oppfylt, og det ikke er for sent, vil en båtkjøper kunne fremme mangelskrav mot selgeren.
Hva kan du kreve?
Kjøps- og forbrukerkjøpsloven beskriver en rekke mangelskrav som kan fremmes ved kjøp av båt. Det vil her gis en oversikt over de viktigste mangelskravene som kan gjøres gjeldende mot selger.
Holde kjøpesummen tilbake
For det første kan båtkjøperen holde kjøpesummen tilbake, jf. kjøpsloven § 42 og forbrukerkjøpsloven § 28. Utgangspunktet etter kjøpsloven er at kjøperen kan holde tilbake så mye av kjøpesummen som vil sikre at han får kravet dekket, jf. kjøpsloven § 42. Det samme følger av forbrukerkjøpsloven.
Les også: Ny arvelov: Dette er nytt
Reglene innebærer at båtkjøperen får en generell tilbakeholdsrett til sikkerhet for krav som følge av mangelen. Betingelsen er at båtkjøperen ikke allerede har betalt kjøpesummen, og at det ikke holdes tilbake mer enn det som er nødvendig.
Retting eller omlevering
For det andre kan båtkjøperen kreve retting eller omlevering, jf. kjøpsloven § 34 og forbrukerkjøpsloven § 29. Når det gjelder retting, er utgangspunktet at selger har en retteplikt. Retting skal dermed skje for selgers regning. Det gjelder imidlertid en begrensning i selgers retteplikt, hvor retting ikke kan kreves dersom det påfører selgeren urimelig kostnad eller ulempe.
Oppfyller ikke selger sin retteplikt, kan båtkjøperen kreve erstatning for sine forsvarlige utgifter ved å få mangelen rettet.
Når det kommer til omlevering (at man får levert en ny båt), er reglene for dette ulike for næringskjøp og forbrukerkjøp. Etter kjøpsloven § 34 kan omlevering kreves når mangelen er vesentlig, mens utgangspunktet etter forbrukerkjøpsloven § 29 er at forbrukeren kan velge mellom retting og omlevering.
Prisavslag
For det tredje kan båtkjøperen kreve prisavslag, jf. kjøpsloven § 38 og forbrukerkjøpsloven § 31. Forutsetningen er at mangelen ikke kan rettes eller båten omleveres, eller at dette ikke skjer i samsvar med loven.
Utgangspunktet etter begge bestemmelser er at båtkjøperen kan kreve prisavslag slik at forholdet mellom nedsatt og avtalt pris svarer til forholdet mellom tingens verdi i mangelfull og kontraktsmessig stand på leveringstidspunktet. Prisavslaget må altså være forholdsmessig.
Les også: Klage på håndverker
En forbruker kan likevel kreve at prisavslaget i stedet settes lik mangelens betydning, dersom særlige grunner taler for det.
Heving
For det fjerde kan båtkjøperen kreve heving (at man trekker kjøpet), jf. kjøpsloven § 38 og forbrukerkjøpsloven § 32. Heving er det mest inngripende mangelskravet for selger, slik at terskelen for heving er høy. Utgangspunktet etter kjøpsloven er at heving kan skje når mangelen medfører et «vesentlig kontraktsbrudd». I forbrukerkjøp er terskelen litt mindre, der heving kan kreves unntatt når mangelen er «uvesentlig».
I rettspraksis er det lagt til grunn at det avgjørende er om kontraktsbruddet gir kjøperen en rimelig grunn til å si seg løst fra avtalen. Dette beror på en helhetsvurdering av mangelens karakter og omfang. Det er dessuten et vilkår for heving at båten kan leveres tilbake i samme stand og mengde som kjøperen mottok den.
Erstatning
Til slutt kan båtkjøperen kreve erstatning, jf. kjøpsloven § 40 og forbrukerkjøpsloven § 33. Utgangspunktet etter begge bestemmelser er at båtkjøperen kan kreve erstatning for tap vedkommende lider som følge av at tingen har en mangel.
Båtkjøperens rett til erstatning faller ikke bort ved at vedkommende fremmer andre mangelskrav. I tillegg til at det må være en mangel og et økonomisk tap som følge av mangelen, må det også foreligge et ansvarsgrunnlag og tilstrekkelig årsakssammenheng.
Les også: Gode råd for å heve bilkjøpet eller kreve prisavslag
Ansvarsgrunnlaget for mangler er etter forbrukerkjøpsloven rent objektivt, og det skilles ikke mellom indirekte og direkte tap. Etter kjøpsloven har selger et kontrollansvar, men ansvaret dekker imidlertid bare direkte tap. Erstatning for indirekte tap etter kjøpsloven er dermed betinget av at det foreligger uaktsomhets- eller tilsikringsansvar.
