Arverett del 2 – Arveklasser
Det er ikke lett å holde styr på hvem som havner hvor i arverekkefølgen til den avdøde. I denne andre artikkelen i artikkelserien om arverett ser vi på arveklasser.
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Publisert: 02.05.2020- Arveklasse 1: Hvem tilhører arveklasse 1?
- Arveklasse 2 og 3: Hvem tilhører arveklasse 2 og 3?
- Samboer: Samboers arverett.
For å lese om legalarvinger, testamentsarvinger og pliktdelsarv, klikk her for å komme til den forrige artikkelen i vår serie om arverett.
Arveklasser er rekkefølgen arven blir fordelt mellom legalarvingene, altså dem som arver i kraft av slektskap til den avdøde.
Legalarv (med og uten testament)
Arverekken er etter loven delt inn i tre klasser: Avdødes avkom (klasse 1), avdødes foreldres avkom (klasse 2), og avdødes besteforeldres avkom (klasse 3).
Les også: Derfor bør du skrive samboerkontrakt
I tillegg kan avdødes ektefelle og/eller samboer komme inn i beregningen. Bildet under illustrerer denne inndelingen, og viser arvens kretsløp.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Arveklasse 1
I utgangspunktet er hele arven forbeholdt personene i arveklasse 1. Det betyr at dersom den avdøde har avkom (barn), vil ikke arven nå klasse 2 og 3. Innenfor hver klasse arver alle det samme, og lever ikke barna går arven direkte videre til deres barn (avdødes barnebarn). Imidlertid finnes det to viktige tilleggsregler i klasse 1.
(1) Ektefelles minstearv
.Eksempel
4G er et teknisk begrep som betyr «4 ganger grunnbeløpet i folketrygden». Grunnbeløpet er en sum som staten fastsetter hvert år, justert etter generell lønnsutvikling i samfunnet.
Les også: Arverett del 1: Testamente og pliktdelsarv
For å skissere hva dette betyr, kan vi anta at 1G er 100.000 kroner det gjeldende året.
I så fall må ektefellens arvebeløp overstige {4 * 100.000 = } 400.000 kroner før barna har rett på egen arv. Er formuen mindre, arver ikke barna noe som helst.
Dersom den avdødes formue derimot var på 4.000.000,- ville ektefellen fått én million (1/4), mens barna hadde delt de resterende tre millionene.
Den første tilleggsregelen treffer vi i situasjoner der avdødes ektefelle fremdeles lever, og vedkommende ikke er barnas forelder. Da har både barna og ektefellen rett på hver sin andel av dødsboet.
Regelen er da som følger: Ektefellen har rett på ¼ av arven (nærmere bestemt ¼ av barnas legalarv), og dette må i det minste utgjøre et beløp som tilsvarer 4G (jf. arveloven § 6).
(2) Barnas pliktdelsarv:
Den andre tilleggsregelen inntreffer når avdøde, gjennom testamentet, blander seg inn i fordelingen av arv i klasse 1. Norsk lov har nemlig gjort det umulig å gjøre barna sine arveløse.
Hvert barn (‘livsarving’) har krav på sin del av legalarven, enten det dreier seg om 2/3 av dødsboet eller hele, inntil hvert barn fra hver forelder har opptjent 1.000.000 kroner (jf. arveloven § 29).
Med andre ord kan ikke avdøde via testamentet favorisere ett barn over et annet – eller ektefellen over barna – før hvert barn har fått minst én million kroner. Deretter kan ev. testamentet disponere resten.
Det er likevel fullt mulig å ordne seg annerledes, så lenge overføringene skjer før dødstidspunktet.
For slik organisering kan det vært lurt å ha hjelp fra en kyndig jurist, og vår uforpliktende anbudstjeneste hjelper deg med å finne riktig aktør.
Arveklasse 2 og 3
Dersom den avdøde ikke har livsarvinger – det vil si verken barn, barnebarn, osv. – rykker arverekken ut til klasse 2 (se illustrasjon ovenfor). Her finner vi avdødes foreldre og deres livsarvinger.
Klasse 2 er imidlertid ikke beskyttet av ulike minstekrav, slik som klasse 1 er, hvilket betyr at avdødes testament kan overstyre arverekken.
I tillegg har avdødes ektefelle rett på halvparten av arven, og minimum 6G (se forklaring ovenfor). Sistnevnte terskel gjelder også dersom avdøde har begrenset ektefellens arveandel gjennom testamente.
Les også: Alt du trenger å vite om arveretten
Lever verken avdødes foreldre, søsken, nevøer, eller nieser, flyttes arverekken ut til klasse 3: Avdødes besteforeldre og deres livsarvinger.
Også arverekkefølgen i klasse 3 kan overstyres av avdødes testament. Her har derimot ektefellen rett på hele arven. Med andre ord vil ikke dødsboet nå ut til klasse 3 dersom avdødes ektefelle ennå lever.
Samboer
En side av arveretten som de færreste er klar over, er arvelovens § 28b, som trådte i kraft i 2009. Her stadfestes det at også avdødes samboer har arverett, dersom vedkommende «har, har hatt, eller venter barn med den avdøde».
Les også: Ny arvelov: Dette må du vite
I tillegg gir husstandsfellesskapsloven (§ 2) samboeren en ytterligere rettighet: Den gjenlevende samboeren kan overta eierskapet av boligen de levde i. Det betyr ikke at eiendommens arverekke brytes: Når den etterlatte dør, tilfaller eiendommen barna.
Har du behov for juridisk rådgivning? Ved å fylle ut skjemaet kan du få uforpliktende tilbud fra advokater med spisskompetanse på arvesaker.
