Arverett del 2 – Arveklasser
Det er ikke lett å holde styr på hvem som havner hvor i arverekkefølgen til den avdøde. I denne andre artikkelen i artikkelserien om arverett ser vi på arveklasser.
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Publisert: 02.05.2020- Arveklasse 1: Hvem tilhører arveklasse 1?
- Arveklasse 2 og 3: Hvem tilhører arveklasse 2 og 3?
- Samboer: Samboers arverett.
For å lese om legalarvinger, testamentsarvinger og pliktdelsarv, klikk her for å komme til den forrige artikkelen i vår serie om arverett.
Arveklasser er rekkefølgen arven blir fordelt mellom legalarvingene, altså dem som arver i kraft av slektskap til den avdøde.
Legalarv (med og uten testament)
Arverekken er etter loven delt inn i tre klasser: Avdødes avkom (klasse 1), avdødes foreldres avkom (klasse 2), og avdødes besteforeldres avkom (klasse 3).
I tillegg kan avdødes ektefelle og/eller samboer komme inn i beregningen. Bildet under illustrerer denne inndelingen, og viser arvens kretsløp.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Arveklasse 1
I utgangspunktet er hele arven forbeholdt personene i arveklasse 1. Det betyr at dersom den avdøde har avkom (barn), vil ikke arven nå klasse 2 og 3. Innenfor hver klasse arver alle det samme, og lever ikke barna går arven direkte videre til deres barn (avdødes barnebarn). Imidlertid finnes det to viktige tilleggsregler i klasse 1.
(1) Ektefelles minstearv
.Eksempel
4G er et teknisk begrep som betyr «4 ganger grunnbeløpet i folketrygden». Grunnbeløpet er en sum som staten fastsetter hvert år, justert etter generell lønnsutvikling i samfunnet.
For å skissere hva dette betyr, kan vi anta at 1G er 100.000 kroner det gjeldende året.
I så fall må ektefellens arvebeløp overstige {4 * 100.000 = } 400.000 kroner før barna har rett på egen arv. Er formuen mindre, arver ikke barna noe som helst.
Dersom den avdødes formue derimot var på 4.000.000,- ville ektefellen fått én million (1/4), mens barna hadde delt de resterende tre millionene.
Den første tilleggsregelen treffer vi i situasjoner der avdødes ektefelle fremdeles lever, og vedkommende ikke er barnas forelder. Da har både barna og ektefellen rett på hver sin andel av dødsboet.
Regelen er da som følger: Ektefellen har rett på ¼ av arven (nærmere bestemt ¼ av barnas legalarv), og dette må i det minste utgjøre et beløp som tilsvarer 4G (jf. arveloven § 6).
(2) Barnas pliktdelsarv:
Den andre tilleggsregelen inntreffer når avdøde, gjennom testamentet, blander seg inn i fordelingen av arv i klasse 1. Norsk lov har nemlig gjort det umulig å gjøre barna sine arveløse.
Hvert barn (‘livsarving’) har krav på sin del av legalarven, enten det dreier seg om 2/3 av dødsboet eller hele, inntil hvert barn fra hver forelder har opptjent 1.000.000 kroner (jf. arveloven § 29).
Med andre ord kan ikke avdøde via testamentet favorisere ett barn over et annet – eller ektefellen over barna – før hvert barn har fått minst én million kroner. Deretter kan ev. testamentet disponere resten.
Det er likevel fullt mulig å ordne seg annerledes, så lenge overføringene skjer før dødstidspunktet.
For slik organisering kan det vært lurt å ha hjelp fra en kyndig jurist, og vår uforpliktende anbudstjeneste hjelper deg med å finne riktig aktør.
Arveklasse 2 og 3
Dersom den avdøde ikke har livsarvinger – det vil si verken barn, barnebarn, osv. – rykker arverekken ut til klasse 2 (se illustrasjon ovenfor). Her finner vi avdødes foreldre og deres livsarvinger.
Klasse 2 er imidlertid ikke beskyttet av ulike minstekrav, slik som klasse 1 er, hvilket betyr at avdødes testament kan overstyre arverekken.
I tillegg har avdødes ektefelle rett på halvparten av arven, og minimum 6G (se forklaring ovenfor). Sistnevnte terskel gjelder også dersom avdøde har begrenset ektefellens arveandel gjennom testamente.
Lever verken avdødes foreldre, søsken, nevøer, eller nieser, flyttes arverekken ut til klasse 3: Avdødes besteforeldre og deres livsarvinger.
Også arverekkefølgen i klasse 3 kan overstyres av avdødes testament. Her har derimot ektefellen rett på hele arven. Med andre ord vil ikke dødsboet nå ut til klasse 3 dersom avdødes ektefelle ennå lever.
Samboer
En side av arveretten som de færreste er klar over, er arvelovens § 28b, som trådte i kraft i 2009. Her stadfestes det at også avdødes samboer har arverett, dersom vedkommende «har, har hatt, eller venter barn med den avdøde».
I tillegg gir husstandsfellesskapsloven (§ 2) samboeren en ytterligere rettighet: Den gjenlevende samboeren kan overta eierskapet av boligen de levde i. Det betyr ikke at eiendommens arverekke brytes: Når den etterlatte dør, tilfaller eiendommen barna.
Har du behov for juridisk rådgivning? Ved å fylle ut skjemaet kan du få uforpliktende tilbud fra advokater med spisskompetanse på arvesaker.
