Sørgende person hører testamentet

Alt du trenger å vite om arveretten

Hvem som arver hva fra hvem er sjelden et populært samtaleemne. Likevel er det lurt å kjenne til reglene. Her forklarer vi de viktigste lovbestemmelsene.

I et nøtteskall bør alle nordmenn kjenne til minst fire deler av arveretten:

  • Testamentets rolle: Hvor stor del av en arv som kan testamenteres bort.
  • Pliktdelsarv: Lovens minstekrav og vern om nære familiemedlemmer i arveoppgjør.
  • Minstearv: Hvilke rettigheter den gjenlevende ektefellen/samboeren har på arv i forhold til avdødes barn, spesielt om disse ikke er i slekt.
  • Legalarvinger: Hvem som arver hva når avdøde ikke har barn eller barnebarn.

Arv ved testament

La oss derfor begynne med testamente. Mens de aller fleste land lar personer fritt fordele dødsboet sitt (den etterlatte formuen), sikrer norsk lov at en viss andel går til de aller nærmeste familiemedlemmene — selv når avdøde ville det annerledes.

Det betyr ikke at testasjon er ubetydelig i Norge. Avdøde kan gjennom testamentetet gi deler av sitt dødsbo til individer som ikke inngår i arverekken.

Avdøde kan også prioritere innad i arverekken, ved for eksempel å testamentere mer til ett familiemedlem enn et annet, juridisk likestilt familiemedlem.


Pliktdelsarv
Underskriver testamentet
Testamente: Norsk lov er blant verdens strengeste hva angår testasjon. Kun én tredjedel av etterlatt formue kan i utgangspunktet disponeres fritt over testamentet.

Men her finnes det altså grenser.

Den avdøde kan ikke testamentere på en måte som krenker pliktdelsreglene (jf. arveloven § 29), hvilket i praksis betyr at kun 1⁄3 av dødsboet kan fordeles fritt over testamentet.

Denne andelen omtales som ‘den frie tredjedel’ i loven.

De resterende 2/3 av arven er forbeholdt legalarvingene. Det vil (i de aller fleste tilfeller) bety avdødes barn og ektefelle.

Om du ønsker å gi større deler av din formue bort, enten det er til privatpersoner eller veldedige formål, må dette ordnes før dødsøyeblikket. Her bør nok juridisk hjelp kobles på.

Har du behov for juridisk rådgivning, selv etter å ha lest denne artikkelen ferdig? Ved å fylle ut skjemaet her på BesteAdvokat.no kan du få uforpliktende tilbud fra advokater med spisskompetanse på arvesaker.


Ektefelle og barn

De to tredjedelene av arven som er øremerket legalarvinger, må deretter fordeles dem imellom. Så, hvor mye har hver legalarving krav på i slike tilfeller?

Ofte vil avdødes ektefelle også være barnas forelder, og i så fall blir det hele mindre komplisert: Dersom din mor og far var gift og hadde felleseie da en av dem døde, vil den gjenlevende forelderen disponere hele pliktdelsarven.

I praksis vil dette si at dersom din far dør, vil hele arven (eller ev. de 2/3 dere som legalarvinger har krav på) tilfalle din mor. Dette er kanskje ikke så rart med tanke på at du også er hennes arving. Dødsboet blir altså værende i familien.

Det hele blir mer komplisert når din fars ektefelle ikke er din mor. Dette er, i takt med at skillsmisseraten øker, en stadig vanligere situasjon.

For å forstå hva som skjer i slike tilfeller, må et par nye begreper introduseres. Det viktigste å ta med seg så langt er at kun 1/3 av dødsboet kan testamenteres fritt; resten er legalarv og dermed regulert av loven. Vi skal nå se nærmere på hvordan denne fordeles.



Legalarv (med og uten testament)

La oss for enkelthets skyld anta at avdøde ikke skrev testamente, og dermed konsentrere oss om det som etter loven er arverekken. Denne er delt inn i tre klasser: Avdødes avkom (klasse 1), avdødes foreldres avkom (klasse 2), og avdødes besteforeldres avkom (klasse 3).

I tillegg kan avdødes ektefelle og/eller samboer komme inn i bildet som joker. Bildet under illustrerer denne inndelingen, og viser arvens kretsløp.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Fiktivt slektstre med arverekkefølge
ARVEREKKEFØLGE: Pilene viser hvordan arv normalt vil bevege seg i et slektstre.

Arveklasse 1

I utgangspunktet er hele arven forbeholdt personene i arveklasse 1. Det betyr at dersom den avdøde har avkom (barn), vil ikke arven nå klasse 2 og 3. Innenfor hver klasse arver alle det samme, og lever ikke barna går arven direkte videre til deres barn (avdødes barnebarn). Imidlertid finnes det to viktige tilleggsregler i klasse 1.


(1) Ektefelles minstearv
Eksempel
  • For å skissere hva dette betyr, kan vi anta at 1G er 100.000 kroner det gjeldende året.
  • I så fall må ektefellens arvebeløp overstige {4 * 100.000 = } 400.000 kroner før barna har rett på egen arv. Er formuen mindre, arver ikke barna noe som helst.
  • Dersom den avdødes formue derimot var på 4.000.000,- ville ektefellen fått én million (1/4) mens barna hadde delt de resterende tre millionene.

Den første tilleggsregelen treffer vi i situasjoner der avdødes ektefelle fremdeles lever, og vedkommende ikke er barnas forelder. Da har både barna og ektefellen rett på hver sin andel av dødsboet.

Regelen er da som følger: Ektefellen har rett på ¼ av arven (nærmere bestemt ¼ av barnas legalarv), og dette må i det minste utgjøre et beløp som tilsvarer 4G (jf. arveloven § 6).

4G er et teknisk begrep som betyr ‘4 ganger grunnbeløpet i folketrygden’. Grunnbeløpet er en sum som staten fastsetter hvert år, justert etter generell lønnsutvikling i samfunnet.


(2) Barnas pliktdelsarv:
Hands exchanging large key
Pliktdelsarv: Norsk lov gjør det umulig å gjøre barna sine arveløse ved å rettighetsfeste et minimumsbeløp.

Den andre tilleggsregelen inntreffer når avdøde, gjennom testamentet, blander seg inn i fordelingen av arv i klasse 1. Norsk lov har nemlig gjort det umulig å gjøre barna sine arveløse.

Hvert barn (‘livsarving’) har krav på sin del av legalarven, enten det dreier seg om 2/3 av dødsboet eller hele, inntil hvert barn fra hver forelder har opptjent 1.000.000 kroner (jf. arveloven § 29).

Med andre ord kan ikke avdøde via testamentet favorisere ett barn over et annet—eller ektefellen over barna—før hvert barn har fått minst én million kroner. Deretter kan ev. testamentet disponere resten.

Det er likevel fullt mulig å ordne seg annerledes, så lenge overføringene skjer før dødstidspunktet.

For slik organisering kan det vært lurt å ha hjelp fra en kyndig jurist, og vår uforpliktende anbudstjeneste hjelper deg med å finne riktig aktør.


Arveklasse 2 og 3

Dersom den avdøde ikke har livsarvinger—det vil si hverken barn, barnebarn, osv.—rykker arverekken ut til klasse 2 (se illustrasjon ovenfor). Her finner vi avdødes foreldre og deres livsarvinger.

Klasse 2 er imidlertid ikke beskyttet av ulike minstekrav, slik som klasse 1 er, hvilket betyr at avdødes testament kan overstyre arverekken.

I tillegg har avdødes ektefelle rett på halvparten av arven, og minimum 6G (se forklaring overfor). Sistnevnte terskel gjelder også dersom avdøde har begrenset ektefellens arveandel gjennom testamente.

Lever hverken avdødes foreldre, søsken, nevøer, eller nieser, flyttes arverekken ut til klasse 3: Avdødes besteforeldre og deres livsarvinger.

Også arverekkefølgen i klasse 3 kan overstyres av avdødes testament. Her har derimot ektefellen rett på hele arven. Med andre ord vil ikke dødsboet nå ut til klasse 3 dersom avdødes ektefelle ennå lever.



Samboer

En side av arveretten som de færreste er klar over, er arvelovens § 28b, som trådte i kraft i 2009. Her stadfestes det at også avdødes samboer har arverett, dersom vedkommende «har, har hatt eller venter barn med den avdøde».

I tillegg gir husstandsfellesskapsloven (§ 2) samboeren en ytterligere rettighet: Den gjenlevende samboeren kan overta eierskapet av boligen de levde i. Det betyr ikke at eiendommens arverekke brytes: Når den etterlatte dør, tilfaller eiendommen barna.

Har du behov for juridisk rådgivning, selv etter å ha lest denne artikkelen ferdig? Ved å fylle ut skjemaet her på BesteAdvokat.no kan du få uforpliktende tilbud fra advokater med spisskompetanse på arvesaker.

Følg oss på Facebook

Følg oss gjerne på vår Facebookside.

Kontakt oss

Send oss en e-post

Sosiale medier: Facebook, Twitter, LinkedIn, Google+

Tjenester

BesteAdvokat.no gir deg en enkel og kostnadsfri måte å innhente tilbud fra flere advokater som kan hjelpe deg med din problemstilling.

Få uforpliktende tilbud

Populære byer

Oslo

Stavanger

Bergen

Trondheim

Tromsø