Regler om alminnelig arbeidstid og overtidsbetaling
Hvor mange timer kan arbeidsgiver kreve at du jobber uten pause? Og når har du egentlig krav på overtidsbetaling?
Mauritz Aarskog & Eivind Langseth
Advokat Mauritz Aarskog og adv.flm. Eivind Langseth arbeider i Østby Aarskog Advokatfirma AS.
Advokat Mauritz Aarskog og adv.flm. Eivind Langseth arbeider med arbeidslivsjuss med særlig vekt på oppsigelses- og avskjedssaker, herunder permittering og nedbemanning.
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Alminnelig arbeidstid
Reglene om arbeidstid er hjemlet i arbeidsmiljølovens kapittel 10 og suppleres av ulike tariffavtaler. Arbeidstid er i loven definert som den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver. Både den tid arbeidstaker utfører arbeid, og den tid hvor arbeidstaker er på arbeidsstedet og til disposisjon for arbeidsgiver med forpliktelse til å utføre arbeid, regnes som arbeidstid. Det følger av denne definisjonen at det ikke nødvendigvis må utføres arbeid.
I arbeidsmiljøloven fastsettes det grenser for den alminnelige arbeidstiden ved at denne ikke må overstige 9 timer i løpet av 24 timer, eller 40 timer i løpet av 7 dager. For arbeidstakere med belastende arbeidstidsordninger er den ukentlige arbeidstiden kortere, hhv. 38 eller 36 timer i løpet av 7 dager, avhengig av om arbeid drives døgnet rundt på hverdager eller hele uken igjennom.
Les også: Trakassering på jobb
Loven åpner opp for ulike måter å snittberegne den alminnelige arbeidstiden. Som regel skjer dette måned til måned ved lønnsutbetaling, men det er også mulig å avtale skriftlig at alminnelig arbeidstid skal gjennomsnittsberegnes over en periode opp til 52 uker. Ulike måter å beregne den alminnelig arbeidstid på, vil særlig ha konsekvenser for beregningen av et eventuelt krav på overtidsbetaling.
Pauser og arbeidsfri
Arbeidstakeren har rett til minst én pause når den daglige arbeidstiden overstiger 5 timer og 30 minutter. Pausen(e) skal til sammen være minst 30 minutter dersom den daglige arbeidstiden er 8 timer eller mer. Dersom arbeidstakeren pålegges å være på arbeidsstedet i pausen, eller det ikke finnes egnede pauserom, skal pausen regnes som arbeidstid. Når arbeidet overstiger 11 timer, har arbeidstakeren rett på ytterligere 30 minutters pause, som uansett skal regnes som arbeidstid. Loven bestemmer videre at arbeidstakere har krav på minst 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer og 35 timer i løpet av 7 dager.
Overtid
Overtid er den tiden arbeidstakeren jobber utover lovens grense for alminnelig arbeidstid. Slikt arbeid må ikke gjennomføres uten at det foreligger særlig og tidsavgrenset behov for det. Denne type behov oppstår gjerne når uforutsette hendelser eller forfall blant arbeidstakere truer med å forstyrre driften, eller når det oppstår uventet arbeidspress på annen måte. For overtidsarbeid skal det betales et tillegg på minst 40 prosent til den lønn arbeidstakeren har for tilsvarende arbeid i den alminnelige arbeidstiden.
Les også: Vanlige feil ved bruk av standardkontrakter
Overtidsarbeidet må ikke overstige 10 timer i løpet av 24 timer, 25 timer i fire sammenhengende uker og 200 timer i løpet av 52 uker. Overtredelse av disse grensene er straffbare for virksomheten.
Unntak for arbeidstakere i ledende- eller særlig uavhengige stillinger
Reglene om alminnelig arbeidstid og overtid gjelder som hovedregel for alle arbeidstakere. Likevel er det gitt unntak fra reglene for arbeidstakere i ledende- og særlig uavhengig stillinger. Dette vil være stillinger som følger med seg lederfunksjoner, eller andre overordnede og ansvarsfulle stillinger.
Les også: Nedbemanning: Plikter, muligheter og begrensninger
Praksis fra domstolene viser at mange arbeidstakere ansettes i særlig uavhengige stillinger, uten at stillingen i realiteten er særlig uavhengig. Dersom arbeidstakeren urettmessig er ansatt i en særlig uavhengig stilling, vil han eller hun kunne få betydelige lønnskrav mot virksomheten. Som illustrasjon kan det tenkes en arbeidstaker som over en periode på tre år har snittet 100 timer overtid i året. Avtalt arbeidstid er 40 timer per uke med en lønn på 40 000 kroner brutto per måned. Dersom det viser seg at arbeidstakeren i dette eksemplet feilaktig var ansatt i en særlig uavhengig stilling, vil hen ha krav på snaue 100 000 kroner i overtidsbetaling. I tillegg kommer feriepenger av dette beløpet og renter.
Plikt til å føre kontroll med arbeidstid
En bestemmelse i arbeidsmiljøloven det syndes mye mot, er plikten til å føre kontroll over antall timer arbeidstakeren har arbeidet. Et godt timeføringssystem er konfliktdempende og viktig å ha i konflikter som dreier seg rundt arbeidstiden.
