Bilde av et par i parterapi

Barnefordeling: Hva må du vite?

I forbindelse med samlivsbrudd kan det oppstå barnefordelingssaker. Dette omhandler i hovedsak tvist om foreldreansvar, fast bosted og samvær.

Skrevet av:

Mauritz Aarskog & Christina Kvarekvål Mack

Advokat Mauritz Aarskog og adv.flm. Christina Kvarekvål Mack arbeider i Østby Aarskog Advokatfirma AS.

Advokat Mauritz Aarskog og adv.flm. Christina Kvarekvål Mack arbeider med tvisteløsning og prosedyre for domstolene, herunder med barnefordelingssaker.

E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Ved samlivsbrudd må alle foreldre med felles barn under 16 år møte til obligatorisk meklingstime på sitt lokale familievernkontor.

Dersom meklingen ikke fører fram og foreldrene ikke klarer å avtale seg imellom hvor barna skal bo, hvordan samvær skal være og hvem som skal ha foreldreansvaret, så kan en av foreldrene ta saken for retten og be domstolen avgjøre spørsmålet. Det er ikke mulig å gå til sak uten meklingsattest som utstedes i disse møtene.

Nedenfor går vi igjennom de tre vanligste hovedproblemstillingene, samt hva du bør tenke på dersom du er part i en barnefordelingssak.

Foreldreansvar

Foreldreansvar er beslutningsmyndighet til å ta en rekke avgjørelser på barnets vegne. Eksempler på dette er utstedelse av pass, innmelding i trossamfunn, partsstatus i barnevernssaker, hva barnet skal hete, medisinsk behandling og flytting til utlandet.

Gifte og samboende foreldre har felles foreldreansvar for felles barn, også etter et samlivsbrudd. For ugifte foreldre som ikke bor sammen ved barnets fødsel har loven blitt endret. Det betyr at for barn født etter 1. januar 2020 kan foreldrene hver for seg melde fra innen et år om de ønsker foreldreansvar.

Dersom mor melder at hun skal ha foreldreansvaret alene må far gå til sak for å få del i foreldreansvaret. Det må foreligge særlige grunner til hvorfor en forelder som har foreldreansvar skal fratas dette.

Fast bosted

Foreldrene har avtalefrihet og kan avtale seg imellom hvem barna skal bo hos. Det er også adgang til å avtale det som i dagligtale omtales som 50/50, delt bosted eller delt omsorg.

En domstol vil imidlertid være tilbakeholdne med å idømme en delt bostedsordning da barnefordelingssaker som kommer opp for retten ofte har et så høyt konfliktnivå at en slik løsning ikke er til barnets beste.

Momenter som vektlegges i avgjørelsen kan være hvem av foreldrene som kan tilby barnet den mest tjenlige boligen, hvor barnet har sin venne- og omgangskrets, spesielle behov hos barnet som nødvendiggjør hovedomsorg fra en forelder eller på en bestemt plass.

Samvær

Samvær fastsettes for den forelderen som ikke får fast bosted. Det er full avtalefrihet om omfanget av samvær. Barneloven har likevel definert hva som anses som «vanlig samvær» til å være en ettermiddag i uken med overnatting, annenhver helg, til sammen tre uker i sommerferien og annenhver høst-, jule-, vinter – og påskeferie.

Barnets beste

Et sentralt spørsmål i barnefordelingssaker er hva som er til barnets beste. Dette er et lovpålagt hensyn som skal vurderes under alle spørsmål saken reiser. En sakkyndig psykologspesialist vil ofte bli oppnevnt for å bistå retten i denne vurderingen.

En del av vurderingen av barnets beste er barnets egen mening. Fra 7 år og oppover vil denne normalt bli tillagt selvstendig vekt alt etter barnets alder og modenhet.

Ting du bør tenke på dersom du er involvert i en barnesak

  1. Unngå konfrontasjoner, krangling og navnekalling av den andre forelderen. Dette gjelder når barnet er der, men også overfor sakkyndig, dommer, skole og øvrig familie mm. Det gjelder også selv om den andre forelderen ikke klarer dette.
  2. Før gjerne en dagbok i perioder med dårlig samarbeid eller dersom du ønsker å vise for retten eller andre myndigheter hvordan den andre forelderen bryter avtaler o.l. Dagboken bør føres på et nøytralt språk og i størst mulig grad opplyse om objektive forhold.
  3. Skjerm barnet så godt du kan. Dette inkluderer å avstå fra fristelsen om å «hjelpe» barnet til å si rett ting eller på noen annen måte sette det i en lojalitetskonflikt ved at du uttrykker sinne, frustrasjon eller tristhet over at barnet skal være med den andre forelderen eller situasjonen dere står i som sådan.
  4. Dersom du skal ha hjemmebesøk eller annen type kontakt fra rettsoppnevnt sakkyndig så husk på at dette ikke er «din» person. Hun eller han er ikke en person du skal betro deg til, han eller hun har ikke taushetsplikt overfor de andre partene i saken, men er der for å avgi en vurdering til retten i sakens anledning.