Mann i kontorstol med ryggen til holder seg til nakken.

Har du fått en yrkesskade?

Blir du skadet på jobb kan du ha krav på erstatning. Les mer om hvordan det skal håndteres i denne artikkelen.

Skrevet av:

Mauritz Aarskog & Eivind Langseth

Advokat Mauritz Aarskog og adv.flm. Eivind Langseth arbeider med arbeids- og forsikringsrett, herunder yrkesskader.

E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Hva er en «yrkesskade»?

Folketrygdloven definerer «yrkesskade» som en personskade, en sykdom eller et dødsfall som skyldes en «arbeidsulykke». Med arbeidsulykke sikter loven til en plutselig eller uventet ytre hendelse, eller en konkret tidsbegrenset ytre hendelse, som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt.

Eksempler på typiske yrkesskader er:

  • Fallskade
  • Klemskade
  • Skader som skyldes verktøy eller annet arbeidsutstyr

Enkelte sykdommer kan også rettslig sett kalles for yrkesskader og gi rett på erstatning. Noen eksempler er:

  • Sykdommer som skyldes strålingsenergi.
  • Nedsatt hørsel som skyldes støy fra maskiner, verktøy, prosesser og annet.
  • Sykdommer i armer og hender fremkalt av vibrasjoner fra vibrerende maskiner.

Skaden må meldes

Hvis en utsettes for skade på jobb eller en sykdom som skyldes jobben, er det viktig å melde skaden til NAV og til forsikringsselskapet hvor bedriften har tegnet sin yrkesskadeforsikring. Ved alvorlige skader og dødsfall må også Arbeidstilsynet og politi varsles.

Dersom bedriften mangler yrkesskadeforsikring for sine ansatte, risikerer den ansvarlige bøter eller fengsel. Hvis en uforsikret ansatt skader seg på jobb, så risikerer de ansvarlige hos bedriften å måtte dekke den ansattes tap som følge av skaden.

Hva kan du få?

Yrkesskadeerstatning skal dekke fullt ut den ansattes økonomiske tap som følge av skaden.

Dette kan være tap som følge av nedsatt arbeidsevne, hjemmearbeidstap og merutgifter. I tillegg kan man få erstatning for ikke-økonomisk tap. Dette kalles for ménerstatning og er ment å kompensere for den tapte livsutfoldelsen som følge av skaden. Ménerstatning gis først ved skader som fører til invaliditetsgrader på eller over 15 %.

Det er et vilkår for å få erstatning at det er årsakssammenheng mellom skaden/sykdommen og arbeidsulykken. For å sannsynliggjøre årsakssammenhengen er det viktig at skadelidte oppsøker lege med en gang etter ulykken, og at man forsikrer seg om at skadehendelsen og aktuelle symptomer nedskrives i journalen.

Man bør også jevnlig oppsøke lege i ukene og månedene etter ulykkeshendelsen.

Pass på foreldelse

Krav på yrkesskadeerstatning foreldes etter tre år fra og med utløpet av det kalenderår man fikk, eller burde skaffet seg kunnskap om skaden og den ansvarlige. Foreldesfristen avbrytes ved å ta ut stevning hos domstolen eller sende klage til finansklagenemnda.

Har du meldt inn skaden til forsikringsselskapet innen treårsfristen, foreldes kravet tidligst 6 måneder etter at selskapet skriftlig har påberopt seg foreldelse.