Forkjøpsrett ved salg av aksjer

Forkjøpsretten kan gjøre det vanskelige å selge aksjer til høyest mulig pris. Her er alt du trenger å vite om forkjøpsrett ved salg av aksjer.

Aksjer kan ha betydelig verdi, særlig hvis man ikke bare regner med det som fremgår av regnskapene, men også inntjening og fremtidsutsiktene. Eieren vil ofte ønske å selge sine aksjer for å benytte salgssummen til annet, og ønsker høyest mulig pris.

Les også: Styreansvar: Når kan styremedlemmer holdes personlig ansvarlig?

Men – så kan det vise seg at det ikke er så enkelt å selge aksjene i markedet til høyest mulig pris. De andre aksjonærene kan ofte gjøre forkjøpsrett gjeldende.

Slangen i Paradiset

Forkjøpsrettsreglene kan gi ubehagelige overraskelser for den som ønsker å selge.

De kan for eksempel fastsette at de øvrige aksjonærer har rett til å kjøpe til en pris som beregnes etter en formel, som kanskje bare tar hensyn til verdiene i balansen, ikke de øvrige verdier. Da blir tallene gjerne lavere enn de burde være (les mer under Verdien på aksjene).

Les også: Vanlige feil ved bruk av standardkontrakter

Forkjøpsrettsreglene kan også gi andre overraskelser, for eksempel at selskapets styre må godkjenne salget eller kjøperen (les mer under Samtykkekrav ved eierskifte).

Når er det forkjøpsrett?

Aksjeloven fastsetter som utgangspunkt at de øvrige aksjonærene har forkjøpsrett.

Selskapets vedtekter kan ha regler om forkjøpsrett, og disse kan være annerledes enn aksjelovens. I mange selskaper har man også en aksjonæravtale, i tillegg til vedtektene. Aksjonæravtalen kan ha utfyllende regler – andre enn vedtektene og andre enn aksjeloven.

Les også: Sameie: I gode og onde dager

Det er imidlertid ett viktig unntak: Ved overdragelse til nærstående gjelder ingen forkjøpsrett.

Balansen mellom aksjonærgruppene

Ikke bare selgeren berøres av forkjøpsrettsreglene, men også de øvrige aksjonærene. Et salg i markedet vil bringe inn en ny eier som kan være på "parti med" noen av de gamle. Dermed forrykkes balansen mellom aksjonærgruppene.

Les også: Permittering: Når og hvordan?

Utøvelse av forkjøpsrett kan igjen gi andre resultater. For eks. kan aksjonæren som hittil bare har hatt en beskjeden aksjepost, ved å benytte sin forkjøpsrett, få en dominerende posisjon. De øvrige aksjonærer (som ikke selger) kan ofte ønske å overta de aksjer som er til salgs, for å bevare eller styrke sin posisjon i selskapet. Ofte blir det uenighet om selve forkjøpsretten, prisen, eller andre forhold.

Tvistepunkter

Det kan være ulike løsninger på mange punkter i reglene om forkjøpsrett, og ofte blir det tvister om et eller flere punkter, for eksempel:

• Hvordan skal selger gå fram? Skal han melde aksjesalget til styret, til formannen eller til alle de øvrige aksjonærer?
• Når er fristen for å gjøre forkjøpsretten gjeldende?
• Fra hvilket tidspunkt skal fristen beregnes? F.eks. fra det tidspunkt melding om salg er gitt, eller fra da en har til hensikt å selge?
• Kanskje det står at salget skal meldes allerede før bindende avtale kan inngås?

Verdien på aksjene

I vedtektene, eller i aksjonæravtalen, kan det være regulert hvilken verdi som skal benyttes ved utøvelse av forkjøpsrett. Det er flere alternativer:

• Til den verdi som er tilbudt (dette er nokså vanlig).
• Ligningsverdi (da blir det lave tall).
• Balanseverdien (basert på siste årsregnskap).
• Balanseverdien med tillegg for "Goodwill" (da blir det vanskelig).
• Med tillegg beregnet etter en spesifisert formel basert på de siste års resultater.

Dette kan enten avgjøres av Tingretten på vanlig måte sammen med andre spørsmål, eller fastsettes ved en spesiell skjønnsbegjæring til Tingretten.

Oppgjørstidspunktet

For selgeren er det viktig at han får salgssummen innen rimelig tid hvis forkjøpsrett utøves. Aksjelovens utgangspunkt er innen en måned, men vedtektene eller aksjonæravtalen kan ha andre frister.

Samtykkekrav ved eierskifte

I enkelte selskaper er det fastsatt at erverv av aksje er betinget av samtykke. Det gjelder også ved erverv via forkjøpsrett. Samtykke må eventuelt gis av styret, og nektelse av å gi samtykke krever saklig grunn.

Les også: Holdingselskaper: Fordeler og ulemper

Det kan være vedtektsbestemmelse om at en aksjeeier, eller erverver, skal ha visse egenskaper. Hvis selskapet har slike regler, skal styret nekte å gi samtykke dersom erververen ikke tilfredsstiller kravene. Dette gjelder også ved forkjøpsrett.

Råd til selger

Vi råder derfor den som tenker på å selge aksjer:

1. Først undersøke om det er forkjøpsrettsregler i selskapet.
2. Deretter posisjonere seg i forhold til ulike handlingsalternativer.