Veirett til besvær

Det kan enkelt oppstå uenigheter om veirett, enten det er snakk om full veirett eller begrenset veirett. Her er alt du må vite om veirett.

Mange steder er det strid om veirett – altså hvorvidt en person har rett til å kjøre over en annen persons eiendom.

Les også: Når du har kjøpt båt med mangler

Enkelte ganger dreier det seg bare om en begrenset rett, for eksempel til å gå eller kjøre med traktor. Andre ganger handler det om full veirett, som vil si rett til å kjøre med bil.

Inngå skriftlig avtale

Hvis det ikke finnes det noe skriftlig materiale som klart tilkjennegir hva retten består i, blir det ofte vanskelig.

Det beste er å ha en skriftlig avtale mellom eierne av eiendommene til enhver tid. Det kan være et tinglyst skjøte, eller noe annet, som for eksempel en dom.

Spørsmål om veirett er av største viktighet, både for den som må ha atkomst over en annens eiendom til sin eiendom, og den som må finne seg i at det går en vei som andre kan bruke over eiendommen.

Les også: Klage på håndverker

Hvis det ikke finnes skikkelig skriftlig grunnlag, blir det gjerne usikkerhet og stridigheter. Derfor ender saker om veirett ofte hos domstolene.

Et eksempel fra virkeligheten

Sør-Trøndelag Jordskifterett avsa nylig en avklarende dom i en slik tvist. Grunneieren nektet en nabo å kjøre over sin eiendom. Han forsøkte å forsvare dette med to grunnlag/påstander (såkalte juridiske anførsler på fagspråket):

• Grunnlag 1: Det eksisterte ingen slik veirett.
• Grunnlag 2: Dersom det var en slik veirett, måtte den kunne "avskipes".

Jordskifterettens behandling av disse påstandene gjennomgås i det følgende.

1. Veiretten eksisterte – selv uten skriftlig grunnlag

I dommen skrev Jordskifteretten at mangel på skriftlig dokumentasjon på veirett ikke automatisk betyr at veiretten ikke eksisterer.

De skrev at all trafikk på den omtvistede veistrekningen, som ble holdt i god stand og brukt over lang tid, hadde foregått uten innsigelser fra eierne av to eiendommer.

Les også: Kan man heve boligkjøpet?

Jordskifteretten skrev videre at veien var naturlig atkomst til eiendommen og i praksis den eneste atkomst med bil. Dette talte sterkt for at veiretten var etablert og at veiretten var rettmessig.

Domstolen kom fram til at det var en stilltiende aksept, eller konkludent atferd, til retten til veien. Videre at det har formodning mot seg at en gård som ligger innerst i en grendevei ikke skal ha veirett. Retten skrev at det ikke er nødvendig med tinglysing i slike tilfeller.

2. Ikke grunnlag for "avskipning"

Avskiping-reglene finnes i servituttloven og går ut på endring av veirettens innhold.

I denne saken ble det hevdet at den veiretten som ble utøvet var sjenerende for grunneieren. Siden det var en annen mulighet – en gammel nedgrodd kjerrevei "over haugen" bortenfor – var det mer naturlig at denne ble opparbeidet og benyttet i stedet for den nåværende.

Kriteriet for avskipning er:

Jordskifteretten fant at kriteriene for avskipning ikke var oppfylt.

Les også: Endringer i avhendingsloven

De skrev at den alternative veien over haugen hadde en helt annen standard enn den veien som hadde vært benyttet som hovedvei i årevis. Denne veien hadde vært benyttet som hovedatkomst uten innsigelser – først av tidligere eier, dernest også av han som benytter den nå.

Jordskifteretten mente veiretten hadde blitt etablert på grunnlag av felles forståelse og stilltiende aksept.