Bilde av en kvinne som blir trakassert på jobb

Ny bedrift – Hvilken selskapsform skal jeg velge?

De fleste som starter opp for seg selv for første gang begynner med et enkeltmannsforetak. De færreste er klar over valgmulighetene – men det er lurt å ta en ekstra vurdering før man etablerer virksomheten.

Skrevet av:

Mauritz Aarskog & Astrid Haldorsen

Advokat Mauritz Aarskog og adv.flm. Astrid Haldorsen arbeider i Østby Aarskog Advokatfirma AS.

Advokat Mauritz Aarskog og adv.flm. Astrid Haldorsen yter selskapsrettslig rådgivning, herunder til grûnderbedrifter.

E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

For deg som fersk gründer er det ikke alltid lett å orientere seg i jungelen av selskapsformer, men det kan være vel verdt å sette seg grundig inn i valgmulighetene med en gang. Hva du velger kan ha mye å si for selskapets fremtid. Og ikke minst din personlige økonomi. Er du forberedt på å selge huset dersom selskapet går konkurs? Eller hva gjør du om din medgründer stikker med firmaets kapital til en sydhavsøy, og lar deg sitte igjen med alle regningene og de sure kundene?

Enkeltmannsforetak (ENK)

Enkelt å stifte. Ingen krav til kapital. Få formelle krav for å komme i gang. Du kan ha ansatte, men du kan ikke få med deg flere på eiersiden. Kan være vanskelig å konvertere til et AS. Stor risiko for deg privat: Du er fullt ut ansvarlig for selskapets gjeld og forpliktelser.

Går du likevel for et ENK, er det svært viktig å ha på plass forsikringer for å minimere det private ansvaret. Som et eksempel måtte en leverandør av bambuspinner (!) betale 4 millioner i erstatning til en kunde, på grunn av en sykdom disse bambuspinnene viste seg å være bærer av. Heldigvis hadde leverandøren forsikringen på plass – men det viser hvor stort ansvar man kan pådra seg. Selv om man selger ganske så små ting.

Ansvarlig selskap (ANS/DA)

Er man to eller flere som skal starte et selskap kan dette være et alternativ. Typisk om man utøver et «fritt yrke», som tannlege, lege, arkitekt og så videre, hvor man via ansvarsforsikring kan minimere det reelle personlige ansvaret. Her slipper man å måtte stille med innskutt kapital, men til gjengjeld har minst én av eierne fullt ut personlig ansvar. I et ANS er man solidarisk ansvarlige, i et DA er man ansvarlige etter en avtalt forholdsmessighetsfordeling.

Et solidarisk ansvar, som man har i et ANS, betyr at selskapets kreditor kan velge hvem de vil kreve betaling av. Stifter du et ANS med en gammel studiekompis som ikke eier nåla i veggen, er det klart at en kreditor heller går på deg som sitter med bil og hus.

Har man stiftet et selskap uten å velge selskapsform, antas det at selskapet skal være et ANS. Og dermed at eierne er ubegrenset, personlig ansvarlige for selskapets forpliktelser. Det er selskapsloven som regulerer ANS og DA, men eierne står ganske fritt når det kommer til å gjøre avtaler om selskapsreguleringen.

Aksjeselskap (AS)

I mange tilfeller er AS det mest fornuftige å velge, også om det er kun én eier. Et AS gir stor fleksibilitet. Forhold knyttet til selskapet er detaljert regulert i aksjeloven. Og du har ikke personlig ansvar (utover den innskutte egenkapitalen), så om alt skjærer seg kan som utgangspunkt ikke selskapets kreditorer gå etter dine private eiendeler.

Det er mange gründere som tror de vil slite med å kunne danne et AS grunnet kravet til egenkapital. Ikke alle er klar over er at det faktisk ikke er så stort, og at det i første omgang kun er et krav for å kunne stifte selskapet. Kravet ble for få år siden senket til 30.000,- nettopp for å få flere til å velge AS. Kapitalen kan brukes til å kjøpe nødvendig utstyr for bedriften: Har du for eksempel behov for mobil, PC og en skriver nærmer du deg fort 30.000,-. Eller om du allerede har eiendeler for minimum denne summen, kan eiendelene benyttes som egenkapital.

Når selskapet først er stiftet, er kravet i aksjeloven at selskapet har en forsvarlig kapital i forhold til risiko. Ved lav risiko, kreves lav egenkapital.

Allmennaksjeselskap (ASA)

For en gründer vil sjelden ASA være aktuelt. Bare kravet til egenkapital alene kan avskrekke majoriteten av gründere: Minst en million kroner må pløyes inn i selskapet ved oppstart. Dette er derfor selskapsformen for de større aksjeselskapene, og da gjerne dem som ønsker å være registrert på børsen: Kun ASA kan være børsnotert på Oslo Børs og Oslo Axess.

Det er også kun ASA som kan invitere allmennheten til å kjøpe aksjer ved en kapitalforhøyelse. Og aksjene i et ASA er fritt omsettelige, uten krav om godkjenning fra andre aksjeeiere. Forhold rundt ASA er detaljert regulert i allmennaksjeloven.

Samvirkeforetak (SA)

De mest kjente samvirkeforetakene i Norgeer Tine og Coop. Men også små selskaper kan være SA. Det fine med et SA er at det ikke stilles absolutte krav til kapitalinnskudd, samtidig som man ikke har noe personlig ansvar overfor selskapets forpliktelser utover et eventuelt andelsinnskudd. Detaljer rundt selskapsformen er regulert i samvirkeloven, slik at det kreves lite i forhold til utarbeidelse av egne vedtekter.

Det særegne med et SA er at det ikke finnes eiere, kun medlemmer. Selskapet skal fremme medlemmenes interesser. Avkastning kan gis enten basert på medlemskap, eller basert på andel av omsetning. Er man flere som skal drive næringsvirksomhet sammen, og man driver med det samme eller innenfor det samme, er derfor SA et godt alternativ. Også selskaper kan være medlemmer i et SA.

Stiftelse

Tradisjonelt har stiftelser vært benyttet i forbindelse med ideelle formål, eller for å dele ut gaver/stipend i etterkant av større arveoppgjør basert på avdødes ønsker. Stiftelsesloven åpner derimot også for at en stiftelse kan drive næringsvirksomhet, noe blant annet Thon har benyttet seg av for sin formue. Det som kreves er at man har en «formuesverdi» som stilles til rådighet for et bestemt formål.

Med en gang stiftelsen er opprettet, mister den som opprettet stiftelsen rådigheten over formuesverdien. Her er det derfor viktig å ha gode vedtekter på plass for å sikre at formuesverdien kan og blir benyttet slik man ønsker.

Det er et eget tilsyn, Stiftelsestilsynet, som skal påse at lov og vedtekter følges av stiftelsen.

×

Cookies / informasjonskapsler

Denne nettsiden benytter seg av informasjonskapsler(cookies).De er sentrale i å gi deg en god brukeropplevelse.

Cookies brukes også til analyseformål og for å vise annonser som er relevante for deg. F.eks. kan vi sikre at brukere som har brukt tjenesten ikke får opp annonser fra oss.

Cookies er små tekstfiler som lagres lokalt i din nettleser. Informasjonen som lagres er anonymisert, dvs. at den ikke inkluderer f.eks. navn, kontaktinfo, adresse eller sensitiv informasjon. Ønsker du å skru av cookies kan dette gjøres i nettleseren din.

Les mer i vår fullstendige personvernpolicy.